KlarForKamp

En trener i barnefotballen har gjerne 14–22 spillere og skal stille lag i 5er, 7er eller 9er. Ofte to kamper i samme runde. Så kommer cupen med seks kamper på to dager.

Alt det praktiske finnes det gode løsninger på. Påmelding, betaling, meldinger, terminliste — det håndteres av systemene klubbene allerede bruker. Men når treneren står igjen med spørsmålet hvem spiller på lørdag, sitter han med hukommelsen sin, eller et regneark han lagde selv.

Og det er her det ryker. Ikke fordi treneren vil forskjellsbehandle, men fordi det er umulig å holde orden på i hodet. Hvem stod over forrige kamp? Hvem har spilt tre kamper på rad med de samme fire? Hvem har vært på det svakeste laget hver gang fordi hun tilfeldigvis var med de yngste?

Retningslinjen er grei nok å slutte seg til. Den er verre å etterleve, og enda verre å dokumentere når en forelder spør. «Tilnærmet» er dessuten ikke noe man kan si på slump over en sesong — det må telles. KlarForKamp gjør det til bokføring i stedet for hukommelse.

Med én avgrensning: løsningen fordeler uttakene — hvem som er med, kamp etter kamp. Hva som skjer inne i kampen, hvem som byttes ut og når, holder treneren oversikt over selv. KlarForKamp legger til rette for lik spilletid over sesongen; minuttene i den enkelte kampen er trenerens jobb på sidelinja.

Den andre er hvem som spiller sammen. Til og med 11 år skal laginndelingen ikke gjøres ut fra ferdighetsnivå: årskullet deles i jevnbyrdige lag, og stiller klubben flere lag der kretsen tilbyr nivåinndelt seriespill, skal de meldes på i samme nivå. «Vi nivåinndeler serier og lag, ikke spillere», skriver NFF. I 12-årsklassen er nivådeling tillatt, men «bør kun benyttes dersom det er formålstjenlig». Først fra 13 år står den fritt, «dersom klubben finner det hensiktsmessig».²

Ett øvd og ett mindre øvd lag i hver sin serie er den enkleste veien: lagene er satt én gang, og uttaket er unnagjort for sesongen. Den jevne fordelingen koster mest arbeid — og det er den kostnaden løsningen tar. Gruppene fordeles i samme forhold som de ligger i spillergruppa, kamp etter kamp. Jevne lag blir det som krever minst av treneren, ikke mest.

Dette skjer også helt uten at nivå er inne i bildet. Laget deles i to, og de to lagene går sesongen ut. Ikke fordi noen har rangert barna, men fordi to faste lag er det eneste som lar seg administrere når alt settes opp for hånd. Én liste å forholde seg til i stedet for en ny hver uke. To foreldregrupper som vet hvem de er.

Og så er det en jente på det ene laget som har bestefavenninnen sin på det andre, og de spiller aldri en kamp sammen. Ikke i september, ikke i mai. Ingen har bestemt det. Ingen har engang lagt merke til det.

Dette er ikke et verktøy mot trenere med dårlige hensikter. De aller fleste breddetrenere vil nøyaktig det rette. De har bare ikke tid til å sette opp lagene på nytt hver runde, holde regnskap med hvem som har spilt med hvem, og likevel få riktig antall på hver kamp. Det er den jobben KlarForKamp gjør — og når den er gjort på ti sekunder i stedet for en kveld, forsvinner grunnen til å la de to lagene stå.

Dette er den eneste funksjonen løsningen egentlig finnes for. Alt annet er bygget rundt den.

Treneren sier hvem som kan spille og hvor mange som skal være med, og trykker «Foreslå tropp». KlarForKamp prøver et stort antall kombinasjoner og velger den som scorer best på fem hensyn — i denne rekkefølgen, der de øverste veier tyngst:

KlarForKamp bestemmer ingenting. Den foreslår, og treneren kan flytte hvem som helst. Og ingenting gjelder før han sier det: et forslag og alt han endrer er en kladd til troppen er lagret, og en linje nederst på skjermen sier hva som ikke er lagret ennå. Tallene, trekningen og foreldresiden bruker bare det som er lagret.

Hver lagring blir en versjon som kan hentes fram igjen, en slettet kamp ligger i «Nylig slettet» i 30 dager, og de siste tjue endringene ligger i tillegg på en angreknapp. Et oppsett som satt, skal ikke kunne forsvinne ved et feiltrykk.

En spiller som ikke kan spille tirsdager, sperres én gang og holdes utenfor alle tirsdagskamper. Et barn som bor annenhver uke hos hver av foreldrene, settes til bare partalls- eller oddetallsuker. Begge deler er hovedregler, ikke lover: passer det likevel en enkelt gang, tar treneren spilleren med på den ene kampen uten å endre noe.

En som ikke møtte opp, merkes med det: kampen teller ikke som spilt for henne, men uttaket står — hun skal ikke tape køplass på å ha vært syk. Det er også derfor tabellene skiller på de to ordene. Spilt betyr spilt. Regnestykket går opp av seg selv: tropper er lik spilt, pluss ikke møtt, pluss det som ennå ligger foran.

Noen ganger er det en grunn til at to ikke bør settes på samme lag. Treneren kan holde dem fra hverandre — enten absolutt, eller som et varsel han selv tar stilling til når det skjer. Reparasjonen gjøres etter at troppene er trukket, ved å bytte om på to spillere, slik at de fem hensynene over ikke rokkes ved mer enn nødvendig.

Men det står en advarsel ved funksjonen, og den er der med vilje. Hver binding som legges inn, går ut over oppsettet for alle de andre: trekningen må bøye av, og det den bøyer bort fra er som regel ett av hensynene den ellers skulle ivaretatt. Fem slike par på et lag på seksten er ikke en finjustering, det er en ny fasit. Løsningen sier derfor rett ut at bruken bør begrenses, i stedet for å la det se gratis ut.

Dette er tilfellet ingen andre verktøy tar: flere kamper i samme runde, ett lag, én pott spillere.

Mange breddelag stiller to lag i samme serierunde. Noen stiller tre, fire eller fem. Treneren huker av kampene i lista og legger dem i en runde, med det rundenummeret terminlista har. Kampene trenger verken gå samme dag eller på samme klokkeslett, og to kamper samme dag er ikke automatisk samme runde — det som betyr noe er at det er de samme spillerne som skal fordeles. Hele troppen deles mellom kampene, størrelsene balanseres, nivåene fordeles på tvers, og hver kamp får sin keeper.

Hver kamp får sin egen teller, så treneren kan si at ett av lagene trenger flere spillere enn de andre. Tellerne står fritt: ber treneren om flere plasser til sammen enn det er spillere i potten — ni og ni når laget er seksten — fylles de siste plassene av spillere som tar begge kampene, og de som har færrest kamper bak seg plukkes, så dobbeltøktene går på rundgang gjennom sesongen.

Det er runden treneren endrer, ikke én og én kamp. Alle kampene står side om side, så han ser hva en endring i den ene betyr for de andre. Skal en spiller flyttes, dras hun over til den andre kampen. Skal hun spille begge, legges hun til i den andre også.

Spilles den ene kampen før den andre, blir den stående i runden, grå og låst, og holdes utenfor fordelingen av resten. De som spilte der, står bakerst i køen til de neste kampene.

Treningene settes opp som en fast ukedag med sluttdato, og øktene lages fram dit. Det finnes ingen tropp å ta ut — alle er med som utgangspunkt, og listen er det som blir igjen når man trekker fra. Har en spiller kamp samme dag, tas hun av; det regnes ut på nytt hver gang, så det gjelder også kamper som legges inn lenge etter at treningen sto der.

Arrangementer er alt som ikke er kamp eller trening — dugnad, lagfest, foreldremøte. De legger seg i datorekkefølgen på foreldresiden sammen med kampene. Bruker laget verken treninger eller arrangementer, skrur de dem av, og fanene forsvinner.

Seks kamper på to dager tåler ikke samme logikk som en seriekamp. I cupmodus sier treneren hvor mange kamper hver spiller skal ha, så regnes det ut hvor mange som blir per kamp, og fordeler deretter.

Han velger også hvordan kampene skal ligge for den enkelte: jevnt fordelt over dagene, så alle får noe å gjøre begge dager — eller tett i tid, så familiene slipper å bli værende hele helgen. Spillere som bare kan én av dagene, får alle kampene sine den dagen.

Treneren trykker publiser. Foreldrene får en lenke. Det er hele mekanikken.

Siden krever ingen innlogging og er ikke søkbar i Google. Den viser bare fornavn — ingen etternavn, ingen telefonnumre, ingen adresser. Foreldre uten smarttelefon, besteforeldre og delte familier når den like enkelt, fordi den er en helt vanlig nettside.

Foreldrelenken er den fulle: den kan melde av og på og svare på kjøring, og det er den trenermodus ligger bak. Leselenken viser det samme oppsettet uten et eneste sted å trykke — den er til spillerne selv, og til alle andre som bare skal vite når og hvor.

Det finnes nøyaktig én av hver, og det er et valg. Den som kan lage så mange lenker han vil, ender med lenker på avveie og ingen oversikt over hvem som har hvilken. Lages det en ny, slettes den gamle siden fra databasen i samme øyeblikk, og da slutter den gamle adressen faktisk å virke — i stedet for å bli liggende hos noen treneren ikke lenger husker hvem er.

Leseutgaven er heller ikke den samme siden med knappene skjult. Den er en egen side uten koden for å svare i det hele tatt, og raden i databasen står med avmelding slått av og uten trenerpassord. Skulle noen prøve å sende inn et svar med den lenken, sier databasen nei.

Lenge gikk siden bare én vei: ut. Det holdt så lenge den bare skulle vise noe. I det øyeblikket foreldrene begynte å bruke den, ble det tydelig hva som manglet — de ville svare.

Treneren bestemmer om det skal være mulig, og hvor lett: av, på uten kode, på med felles lagkode, eller på med egen kode per barn. Om koden er det verdt å være ærlig: den er en fartsdump, ikke en lås. Siden har ingen innlogging, og en kode kan sendes videre. Den hindrer feiltrykk og at feil barn blir meldt av — ikke en som vil noe vondt.

Treneren er ikke ved pc-en når han trenger den. Han står på sidelinja, det er kaldt, og en spiller har ikke dukket opp.

Derfor ligger det et passord bak den samme lenken foreldrene har. Skriver treneren det inn, folder siden ut tre ting til: hvem som har møtt, hele kjørelista — også navnene på dem som ikke har svart, som er det eneste han ikke får se på den åpne siden — og hele laget med antall kamper per spiller, med færrest øverst.

Det siste er poenget. Når det meldes forfall ti minutter før avspark, ender mange med å spørre den samme som alltid sier ja. Står tallene på skjermen, blir det lettere å velge den som trenger det mest. Er spilleren meldt uaktuell den dagen, står grunnen ved navnet og knappen sier «Ta med likevel»: treneren får lov, men skal vite at han gjør det.

Det han noterer der ute er ikke en egen liste ved siden av. Det går inn i troppen, og dermed gjennom den samme tellingen som alt annet — spillerkortet, historikken og vektingen i neste trekning ser det med én gang. En spiller som ble hentet inn står merket fra sidelinja i ettertid, så det er til å se at hun ikke kom med i trekningen. Og angrer treneren i appen, forsvinner notatet ute på siden også; de to skal ikke stå og si hver sin ting.

Det holder ikke å mene at man fordeler jevnt. Historikken viser det, spiller for spiller.

Én tabell med uttak, oppmøtte kamper, hjemme, borte og cup for hver eneste spiller. Og en matrise over hvem som har spilt sammen med hvem, slik at treneren ser om noen aldri har vært på lag med noen andre.

Denne matrisen er ikke bare rapportering. Det er den samme tellingen som styrer neste trekning.

Om barna spør løsningen aldri om fødselsdato, adresse, telefonnummer eller etternavn. Den ber om fornavn, hvilken gruppe spilleren hører til og om hun er keeper. Skriver treneren inn et fullt navn, får han et vennlig hint om at fornavn holder — men han stanses ikke. Gruppen står bare inne i løsningen: foreldresiden og nedlastingene viser hverken gruppe eller en rekkefølge som røper den.

Det eneste telefonnummeret som kan stå på foreldresiden, er til den voksne som er ansvarlig trener for kampen — lagt inn av treneren selv, om han vil. Ingen barn har et nummer i systemet.

Foreldresiden har ingen innlogging, og derfor heller ingen brukere å miste. Den er merket med noindex og nås bare via en tilfeldig, lang lenke. Trenerne som deler et lag logger inn med en engangskode på e-post; databasen slipper ingen inn på andres lag.

Ingen sporing, ingen analyseverktøy, ingen tredjeparter i siden foreldrene ser. Vurderingen har vært konsekvent: hver opplysning som ikke samles inn, er en opplysning som ikke kan komme på avveie.

Gruppene er det ømfintligste løsningen vet om et barn, og de er med vilje sperret inne. Foreldresiden viser dem ikke, nedlastingene viser dem ikke, og rekkefølgen er alfabetisk begge steder — nettopp for at den ikke skal røpe dem indirekte.

Det gjelder også trenermodus, og der er grunnen en annen enn man skulle tro: det er svært mange barn som låner foreldrenes telefon. En side som viser nivå bak et passord er fortsatt en side som ligger åpen på et kjøkkenbord. Så trenertallene ble tatt ut av selve siden og lagt i databasen, og de leveres bare ut mot riktig passord — men nivå er ikke blant dem. Det følger ikke med i det hele tatt.

Foreldresiden er lagret HTML. Alle med lenken kan lese kildekoden. Det setter en enkel regel for alt som legges til der: står det i siden, er det offentlig for dem som har lenken. Det som ikke tåler det, skal ikke bakes inn.

Dette er det første spørsmålet enhver klubb stiller, og svaret har endret seg underveis.

Utgangspunktet var smalt: gjøre uttaket. Etter hvert som foreldresiden ble tatt i bruk, kom det som måtte til for at den skulle være nyttig — avmelding, påmelding til kjøring og kiosk, treninger, arrangementer. Det er ting Spond også gjør, og det er ærlig å si det rett ut i stedet for å hevde at appene ikke rører hverandre.

Forskjellen ligger ikke i hva som finnes, men i to ting. Uttaket: Spond har et visuelt formasjonsverktøy der du plasserer spillere i en oppstilling. Det velger ikke tropp, teller ikke uttak over tid, og holder ikke regnskap med hvem som har spilt sammen. Terskelen: foreldrene svarer uten konto, uten app og uten passord — de åpner en lenke. Det er hele forskjellen for den forelderen som aldri fikk lastet ned noe.

Spond er fortsatt bedre på det Spond er laget for: betaling, medlemsregister, meldinger og gruppechat. Rubic LagetMitt er et medlems- og aktivitetssystem — kontingent, påmelding, medlemsregister. Internasjonalt finnes flere apper for rettferdig spilletid inne i kampen — byttetimere som teller minutter mens kampen går. Det er et annet problem enn dette, og de to utelukker ikke hverandre: KlarForKamp fordeler uttakene over sesongen, byttetimeren minuttene i den ene kampen.

KlarForKamp er i bruk på et lag gjennom en hel sesong, og har vokst ut av det. Uttaket kom først; foreldresiden kom fordi uttaket måtte deles; svarene tilbake kom fordi foreldrene begynte å bruke siden. Treninger og arrangementer kom sist, da det ble tydelig at foreldrene lette etter dem der de allerede så etter kampene. Trenermodus kom da det gikk opp at treneren ikke sitter ved en pc i det øyeblikket han trenger tallene.

Rekkefølgen er ikke en plan som ble fulgt. Hver del kom fordi noe manglet i en kamp eller en cup, og det er fortsatt sånn nye deler blir til. Når noe skal endres på hvordan det ser ut, er det treneren som eier laget som bestemmer — ikke den som skriver koden.

Hvert lag velger selv hvilke deler de vil ha. Bruker de ikke cuper, skrur de av cuper. Et lag som bare vil ha uttaket, får bare uttaket — foreldresiden er et tilbud, ikke en forutsetning, og ingenting i kjernen er avhengig av at noen utenfor trenerlaget åpner en lenke.

Det finnes en åpen demo med oppdiktet klubb og oppdiktede spillere — ingen innlogging, ingenting lagres. Man kan legge til et par spillere og kamper og se hvordan trekningen oppfører seg.

Det som gjenstår er ikke først og fremst teknisk. Det er spørsmålet om dette bør være noe én trener har på sitt lag, eller noe flere lag bør ha tilgang til.